Jeg har lenge likt "looken" på de tyske kattene, da mange av dem har linjer fra kanadiske Ritzyrags, Fanzyrags og engelske Purrfurrus.
En oppdretter fra Tyskland, som kaller seg vom Tannensteig, har utrettet mye når det gjelder utvilking av look og type, og man kan klart se at kattene stammer fra dette katteriet.
Vi var så heldige å komme i kontakt med en god venn av denne oppdretteren, Silke Ludwig, som driver oppdrettet
vom Paradiesquell, og som har flere katter fra vom Tannensteig-katteriet.
Lykken var stor da vi fikk mail om at Tiffany hadde født 5 kattunger den 1. april-08, og at vi hadde førstevalget på ei jente fra denne kombinasjonen.
Vi mottok ukentlige mailer med bilder av kattungene, og etterhvert bestemte vi oss for den ene brune bicolourjenta i kullet. Allerede som liten var hun en maffig og stor kattunge.
Hun har selvfølgelig også hatt sin periode med digre ører, og uproposjonell kropp, den såkalte "slyngelalderen", men vi mistet aldri troen på henne.
Før oktober-08 var det slik at vi ikke kunne ta inn kattunger under 3 mnd til Norge fra Tyskland, så vi var nødt til å gå gjennom hele rabiesprogrammet med henne.
Dette betydde at hun måtte få to rabiessprøyter med 4 ukers mellomrom (den første vaksinen fikk hun 13 uker gammel) og siden vente 120 dager og ta en antistoffprøve for å se om titeren var på et tilfredsstillende nivå.
Det betydde at vi ikke fikk henne hjem før hun var 8 mnd gammel, men oppdretteren tilba seg å ha henne hos seg i rabiestiden, noe vi selvfølgelig takket ja til.
Etterhvert som tiden gikk, så sa Davinas utvikling "Pang"! Hun forvandlet seg fra et ungdyr med store ører og uproposjonell kropp, til en nydelig skjønnhet, som lignet veldig mye på sin mor, Tiffany, og vi gledet oss utrolig masse til å få hilse på både henne og oppdretteren.
Vi hadde bestilt Tysklandsturen for lenge siden, men i tilfelle det skulle komme noe i veien, enten med at hun ikke utviklet seg som vi håpet, eller at det skulle være noe galt med antistofftesten, så booket jeg og Atle fly til Berlin.
Vi tenkte at vi også kunne få med oss litt av det fantastiske julemarkedet der borte, og se litt av Berlins fasiliteter, og heller reise til oppdretteren derfra.
Torsdag 11 desember, tidlig om morgenen, satt jeg og Atle på direkteflyet fra Stavanger til Berlin. Det var samme været der nede, som i Stavanger, det vil si ca -2 grader og litt snø i luften.
Vi tok toget fra Schönefeldt, og skulle gå av på Zoo station. Jeg hadde jo ikke på forhånd sjekket opp på kartet hvor hotellet vi skulle ligge på lå, men jeg visste at det skulle ligge like ved Kurfürstendamm, hovedgata i Berlin. Vi lette og lette på kartet, men kunne ikke finne hotellet. Jeg tenkte jo ikke at dette skulle stå med store bokstaver, så vi satte oss, med alt pikk-pakket vårt, som bestod av kofferter, kattebur og taxfree-poser,inn i en taxi og ba taxisjåføren kjøre oss til hotellet. Taxisjåføren begynte å le med en brummende latter, og sa at hotellet vårt lå rett over gata, og pekte på kartet, der gatenavnet jeg ikke hadde funnet stod med STORE bokstaver... Litt flaue gikk vi ut av taxien og tok med oss stæsjet vårt og begynte å gå nedover gata. Vi gikk forbi et erotisk museum, en sexkino, Beate Uhse, og andre sex-relaterte butikker, og videre nedover gata, men vi fant ikke noe hotell.
Vi måtte gå tilbake igjen, og der, midt i sex-mekkaet, der fant Atle navnet på hotellet vårt...A&O Hotels, og ei pil opp en rulletrapp. Jeg tenkte "hjelp...hva i all verden er det jeg har bestilt???" og vi tok trappa opp på et lite podie med en dør, som førte inn til en resepsjon.
Der var det jo lyst og trivelig, og vi fikk utdelt romnøkkelen.
Rommet vårt var helt greit, og sengene var gode, og vannet varmt i dusjen:) Heldigvis! Jeg pustet iallefall lettet ut;)
Etterpå gikk vi nedover Kurfürstendamm for å finne noe å spise, og vi fant en koselig resturant.
Senere på kvelden fikk vi oppleve Berlins fantastiske julemarkeder med en masse boder hvor de solgte alt mulig. Nydelige dufter av Glühwein, Bratwürstpølser, brente mandler, røstipoteter og sukkerspinn lå over hele området.
Vi var også inne på Europasenteret og på Ka De We, et fantastisk kjøpesenter med stive priser;)
Jeg kan virkelig anbefale en langweekend i Berlin som et avbrekk i julestria!!
Fredag tok vi toget ned til Leipzig, og deretter et lokaltog videre til et sted som het Crimmitzchau, hvor hele familien Ludwig stod og ventet på oss på stasjonen. Utrolig koselig!
Vi ble mottatt med åpne armer og gode klemmer, og vi ble guidet inn i bilen deres.
Hjemme i huset deres i Neukirchen, ventet hjemmebakte julekaker og kaffe.
Jeg mistet munn og mæle da jeg så Davina for første gang. Snakk om å kunne ta pusten fra en...Hun var mye større enn jeg hadde trodd, og FOR en pels...Jeg har bare sett slike fullpelsede ragdolls på bilder, og jeg måtte be Atle om å klype meg i armen for å forstå at hun virkelig var min. Hun var virkelig alt jeg kunne drømme om!
Om kvelden kjørte vi inn til nærmeste storby, Zwickau, og vi fikk omvisning i byen der.
Vi havnet inn i en domkirke, hvor det tilfeldigvis var to kor som skulle synge. De sang "En rose er utsprungen" og jeg fikk frysninger langt nedi tærne mine. Så utrolig vakkert!!! Og snakk om julestemning! Ute begynte det også å snø, og snøen lå hvit på bakken og på trærne. Helt nydelig!
Vi overnattet hos oppdretteren, og reiste tilbake til Berlin neste morgen, og inlosjerte Davina på hotellet. Hun syntes det var storveis å ligge i hotellvinduet i 5 etasje og se utover Berlin.
Vi fikk se resten av byen også, og fikk med oss severdigheter som Checkpoint Charlie, Brandenburger Tor og mm.
Søndag reiste vi hjem til Stavanger, og flyturen gikk greit.
Det var noen overraskede små fjes som fikk se Davina nede i kjellerstua da de kom hjem etter å ha vært hos mormor og morfar hele helgen. Jeg hadde nemlig ikke sagt noe til dem, for jeg ville det skulle være en overraskelse.
Jentene mine forgudet henne fra første øyekast, og jeg ble varm om hjertet.
Endelig var hun hjemme.
Jeg hadde henne i "karantene" i kjellerstua i et par dager før jeg slapp henne sammen med de andre kattene. Jeg hadde bekymret meg litt på forhånd på hvordan det ville være å introdusere en nesten voksen katt med de andre, men der slapp jeg å bekymre meg lenge, gitt;)
De andre kattene satt i trappa og lot henne snuse rundt, siden la hun seg ned på gulvet med magen i været og lot de andre snuse på henne, og det var det.
Samme natt lå de alle sammen oppå dyna mi om natta.
(Ja, jeg var litt stiv og støl da jeg våkna)
Davina har etterhvert fått mange kosenavn. Kjært barn har mange navn, sies det, men det er ett spesielt som går igjen, og hun passer det så utrolig godt: DIVA- det er det hun er...en riktig Diva, som elsker oppmerksomhet og som VET hun er pen;)
Tusen takk, Silke og Dietlef, for at vi fikk adoptere denne nydelige prinsessa!!!!!
Lørdag 20 desember startet endelig Berta sitt løp!!
Vi har, siden sommeren -08, prøvd å parre vår brune mittedjente Berta med vår blå bicolour gutt Santi, uten resultat.
