mandag 8. februar 2010

Avkrefting av rykter.


Det er tydeligvis personer i kattemiljøet som vet mer om meg og mine katter enn hva jeg selv gjør, og som også passer på å spre disse ryktene til andre.

Ryktene er basert på at flere av mine kattunger fra tidligere kull er døde, og at jeg avler på katter med dårlig gemytt.

For å avkrefte disse ryktene, skriver jeg nå åpent i min blogg om alle kullene jeg har hatt, og som min hannkatt er far til, så får folk danne sin egen mening. Jeg er av den formening om at åpenhet og ærlighet varer lengst:

Jeg selv har hatt to kull, der min hannkatt Santi har vært far til begge kullene. Det første kullet var min første ragdoll Miraggs Dean Destiny moren til, det andre kullet var JiPe's Berta mor.
Jeg har lånt ham ut 4 ganger, han er parret med Dukkelises Charlin, Dukkelises Askepott, Diadems Una Soltone og Dixiedolls Atomic. Alle var nøye planlagte parringer, både med tanke på helse og det at kattene passet sammen typemessig, og kunne tilføre rasen noe bra.

Eierne av kattene som har vært på parring her, har også personlig vært her og hilset på Santi før han parret hunnkattene, og de har "godkjent" ham som avlshann.

I kullet til Destiny kom det 4 kattunger, en flyttet til min svigermor, to flyttet til Oslo og en til Kristiansand. Jeg har holdt kontakten med kattungekjøperne til Alessi og Alyssa, Angelinas kjøpere har jeg ikke hatt særlig kontakt med. Det har bare vært positive tilbakemeldinger.
Sassy(Anastasia), som bor hos min svigermor er noe sær, grunnet at hun er så til de grader bortskjemt...Hun får viljen sin akkurat når det passer henne, og hun har sin matskål i sofaen ved siden av svigermor. Hun liker ikke veterinærbesøk, og hun liker ikke å bli klippet klørne på, hun klorer på sofaen og gjør ting hun ikke har lov til. Hun liker heller ikke barn noe særlig, men er kjærlig og hengiven mot sin eier, og hun har det bra, så det er det viktigste. Bortsett fra utseendet, så har hun ikke så særlig mye i seg som kan minne om ragdoll, men hun er tvers gjennom en katt! Hun er i tillegg kastrert, så hun skal ikke gå videre i avl. Ingen av kattene her gikk videre som avlskatter, så dermed ble linjene til Destiny stengt hos meg.
For 1 1/2 år siden, fikk jeg den triste beskjeden om at Alessi, den blå bicolourhannen i kullet, var blitt påkjørt. Det var desverre ikke noenting å gjøre, og siden vi visste årsaken til hans dødsfall, så vi ikke på obduksjon som noe alternativ. Familien som eide ham, eier nå Baltazar, som er fra B-kullet mitt.

I kullet til Charlin kom det 1 jente og 3 gutter. Alle ble solgt som kosekatter, hvorav en for en stund siden ble omplassert på finn.no. Eierne skrøt av hvor kosete og god han var, så her kan det heller ikke ha vært så mye "dårlig gemytt" inne i bildet. Jeg regner med at Inger, Ragqueen, holder kontakten med sine kattungekjøpere, og at hun informerer meg om det skulle være noe som ikke stemmer.

I kullet til Askepott kom det også 1 jente og 3 gutter. Jeg kunne tenke meg å kjøpe tilbake jenta, men Lise trodde at hun hadde haleknekk, så det ble ikke noe av. Ved helsekontrollen til kattungene viste det seg at jenta ikke hadde haleknekk alikevel, hun hadde trolig fått seg et bitt på halen, som føltes ut som en knekk, men da var hun allerede solgt til ei venninne av Lise. De andre kattungene ble solgt til kos. Også her regner jeg med at Lise hadde fortalt meg om det hadde vært noen av kattungene som ikke var som de skulle.

Kullet til Diadem's Una var litt spesielt. Hadde vi visst det vi visste i ettertid, at hun hadde HCM, skulle vi aldri tatt denne parringen. I ogmed at Santi var testet fri, både ved ultralyd og ved DNA-test, kom det aldri oss i tankene at Una kunne være HCM/ HCM. Chance, hennes far, var jo testet fri ved ultralyd 3 ganger tidligere, og hennes mor var også testet. Det var omtrent på denne tiden, rett etter at Una var blitt parret at Sol fikk vite at han var HCM-bærer ved hjelp av DNA-testen, som nettopp var kommet på markedet. Sjokket var stort da vi etter parring hadde med oss Una på HCM og nyrescanning (ultralyd) hos Torkel Falk og han fant fortykninger på hjerteveggen hennes, i tillegg til kattungene i magen. Vi lærte ei lekse da, men tanken på at det tidligere har blitt avlet på bærere og at det somregel hadde gått bra, lot vi henne få dette kullet. Det ble også her født 1 jente og 3 gutter. I ogmed at situasjonen var som den var, så ble også alle disse kattungene solgt til kos.
Selv om Una er HCM-positiv, så lever hun i beste velgående i dag.


Så var det kullet til Dixiedolls Atomic hos Kjersti, Rag Luceritos. Her ble det født 6 kattunger, 1 gutt og 5 jenter. Dette har tydeligvis ikke vært noen særlig bra kombinasjon, for det har vært problemer med flere av kattungene her. En kattunge har hatt problemer med urinveiene (Sofia), en kattunge fikk kreft og døde (Lisboa), og en kattunge døde av nyresvikt (Valetta) Jeg er fryktelig lei på Kjerstis og kattungekjøpernes vegne at det har endt sånn med noen av kattungene, men her kan ingen klandres, hverken jeg, som eier av hannkatten, elller Kjersti, som oppdretter av kullet. Kjersti har gjort det hun kunne, å tilby kattungekjøperne ny kattunge, eller evt. erstatte noe av kjøpesummen. Noen ganger er det bare slik, at kombinasjonen ikke fungerer. Valetta, som nylig døde, er ennå ikke obdusert, så vi vet ikke årsaken av nyresvikten, men håper vi får vite når den tid kommer. Resten av kattungene lever, etter det jeg vet, i beste velgående.

Det siste kullet Santi ble far til, var Bertas kull, mitt andre kull (B-kullet)
Her ble det født 4 gutter og 2 jenter, deriblant lille Baby Belle, som dere sikkert har lest om tidligere i bloggen min, som måtte håndmates og som var mindre enn alle de andre. Alle kattungene i kullet lever i beste velgående, og også her får jeg jevnlig tilbakemeldinger fra mine kattungekjøpere om kosete og trivelige katter, som fungerer fint sammen med familiene. En av kattene synes tilogmed at det er godt å bli støvsugd (dammsugd), noe jeg måtte le da jeg hørte. Eneste katten som har hatt et "problem" her, er Bacchus, som pådro seg en urinveisinfeksjon, noe han ble kurert for med en antibiotikakur. Ellers er alle friske og raske og trivelige katter!!!!



I dette kullet er det ment at Bella Donna skal gå videre i avl. Hun bor hos forvert Vibecke m. familie, og Vibecke har bare godord å si om denne jenta. Jeg har selv vært og hilset på henne et par ganger, og hun er en trivelig katt med fin type og godt gemytt, som jeg godt kan tanke meg å ha i avl.

Min første hunnkatt, Miragg's Dean Destiny, døde desverre av nyresvikt august 2009, ca 4 år gammel. Jeg omplasserte henne til et godt hjem på Karmøy for 2 år siden. Hun var ingen rasetypisk ragdoll, men hun var snill og god, og passet godt inn hos denne familien som kosekatt. Jeg fikk melding om at hun hadde begynt å tisse inne, og oppfordret eierne til å oppsøke veterinær. Det gjorde de også, men rett før de skulle inn til veterinæren ble hun tydelig syk. Hun ble lagt i respirator og undersøkt, og dyrlegen sa at nyrene hadde sviktet. Hun ble da avlivet. I og med at Destiny ikke var forsikret, så tilbød jeg meg å betale obduksjonen, men eierne ville ikke dette, og det respekterte jeg. Det var deres katt, og selv om jeg gjerne skulle visst årsaken, var det ikke så mye jeg kunne gjøre med det. Jeg vet at det er katter med nyresvikt lengre bak i linjene hennes, så det kan likegjerne være arvelig, som oppstått av urinveisinfeksjonen.
Når det gjelder Destiny, vet jeg også at det finnes katter i linjene hennes som ikke hadde det beste gemyttet. Dette har jeg fått vite i ettertid, når jeg har "forsket" litt i stamtavla hennes.
Godt at også hun ble kastrert og ingen av kattungene etter henne gikk videre i avl.
Det jeg vet er at også søstera til Destiny, Dreamy, fikk et kull hos en oppdretter på østlandet.
Hvorvidt hun fremdeles er fertil, og avles på , vet jeg ikke, men det kan jo være at denne oppdretteren har mer informasjon om dette.

Det at Santi ikke liker å være på utstillinger, er noe jeg tror alle vet, etter å tidligere ha lest bloggen min. Derfor lar vi ham få fred nå.
Om noen konkluderer med det at katter som freser på en utstilling er lik ens med dårlig gemytt, må de gjerne gjøre det, men jeg kan iallefall si det at Santi er en trivelig katt i sitt hjemmemiljø, som aldri har gått til angrep på noen, og som ungene kunne gjøre omtrent alt med. Han sov sammen med oss i senga vår, og når han ikke sov der, lå han somregel på ryggen midt på stuegulvet eller på badet og rullet seg. Snill og god mot sine kattunger var han også.
Kanskje litt reservert mot fremmede, men han elsker også sine nærmeste. Dårlig gemytt kan man iallefall ikke si at han har.


Men, tilbake til mitt poeng:
Jeg skjønner ikke på hvilken bakgrunnsinformasjon noen mennesker kan si at kattunger fra kullene mine er døde, og at jeg avler på katter med dårlig gemytt?
Kan denne personen som har sagt dette vennligst henvende seg til meg personlig, så kan vi ta det derfra?
Det er tydeligvis misforståelser her, som trengs å rettes opp i!

Jeg prøver å være en seriøs oppdretter, og sette meg inn i ting før jeg avler. Jeg tar ansvar for mine handlinger, om noe skulle gå galt, og jeg prøver å gjøre det beste ut av situasjoner som er mindre gode. Visst har jeg hatt endel motgang i mitt katteri, som gjør at jeg, i løpet av 4 år "kun" har hatt to kull, men Gud hvor glad jeg er for at ikke alt har gått på skinner!!!
Tenk hvor mye jeg har lært av dette! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har gått den "smale vegen" og opplevd endel ting andre oppdrettere kanskje ikke har opplevd, som har fått kull etter kull uten problemer.

Jeg velger å heve meg over rykter som dette, for jeg vet at det ikke er sant.
Er det noen som lurer på noe, kan de heller komme til meg direkte å spørre, enn å få høre ting via andre.


Vil bare avslutte med et lite bilde av Santi og Bacchus.

Tusen hjertelig takk for nydelig bilde, Anne!


Silje