tirsdag 24. februar 2009

Endelig kattunger!!!!


De første bildene av mor og barn

...og så kom dagen, eller rettere sagt natta da Berta hadde bestemt seg for å føde, etter uendelig lang ventetid.

Berta har vært stor og tung,(total vektøkning ble 1,6 kg) og den siste tiden har hun nesten ikke orket noe somhelst, stakkars. Hun har vært nesten apatisk, noe som har bekymret meg, og jeg har gått og ønsket at fødselen skulle starte siden torsdag. (termindato var lørdag/ søndag).

På fredagen hadde jeg koselig besøk av Siri, en venninne som driver dyrebutikk på Karmøy. Vi var ute et ærend for å gå på kafé og det var utrolig koselig! Det er lenge siden jeg har vært ute på kafé sammen med venninner. Det bør gjøres oftere;)
jeg har lenge ventet på at Siri skulle få inn den sorte fresh Flow vannfontenen i butikken sin, og endelig var den kommet. Siri hadde også med seg en boks med KMR melkeerstatning, som er bra å ha i tilfelle man må til med støttemating av kattungene. Kattene var lykkelige over å ha fått ny vannfontene (den andre min ble ødelagt) og jeg har skjelden sett dem drikke så mye, bortsett fra når de drikker rennende vann av springen på badet, for det gjør Santi og Diva her i huset. Utrolig deilig med en stillegående fontene som ikke surkler og bråker:D





Tilbake til fødselen, ja: Riene startet rundt midnatt natt til tirsdag, og hun fødte 6 store kattunger. Den siste kom ut ca halv fem om morgenen. Berta var veldig flink, og også veldig sliten da fødselen var over. Det tar på å føde så mange.

Santi var også med og hjalp til, og han tar farsrollen sin veldig seriøst. Han har en beroligende effekt på Berta, og var med på å vaske ørene hennes og å vaske kattungene. Det var nesten rørende å se hvordan han engasjerte seg. Etter fødselen lå han på taket av fødekassen og var kry som en hane, snille,gode Santi.


Fødselsvektene var fine, og kattungene store. 104, 116, 106, 118, 106 og enliten "etternøler" på 92 g. Den siste jenta var livløs da hun ble født, men etter å ha slynget henne (en teknikk som får ut fostervann fra luftveiene) slimsugd henne og massert henne lenge, kom et svakt pip og hun våknet til liv. Hun var også litt sløv, og fant ikke puppen, slik de andre kattungene gjorde med en gang, men hun fikk da tilgang til en pupp tilslutt. Jeg satt og overvåket dem en stund, itilfelle det skulle komme flere, og jeg sjekket kjønn, veide kattunger og skrev ned fødselsforløpet på et papir- noe jeg, som oppdretter, synes er veldig greit å ha i permen min slik at jeg kan se tilbake på det ved andre fødsler. Her noterer jeg ned absolutt alt som skjer, for det er utrolig hvor fort man glemmer fra gang til gang.
Jeg var vel i seng rundt 7 om morgenen, og da hadde jeg vært oppe i 24 timer i strekk, samt at jeg hadde sovet dårlig siden torsdag. jeg følte meg som en Zombie*ler*
jeg vekket Atle, så han fikk være kattepasser, og jeg sov i to timer, så klarte jeg ikke sove mer. Jeg bare måtte ned og se på de små vidundrene som lå der:)
Det gikk veldig greit med dem, og de økte bra i vekt, bortsett fra den lille, hun hadde gått litt ned, så jeg får følge med henne fremover og kanskje prøve å legge de andre bort, slik at hun får slippe til, eller evt. prøve å håndmate henne etterhvert.
Berta var litt stresset til å begynne med, for hvor hun enn snudde seg så var det bebiser, men hun begynner å få taket på mammarollen nå. Hun har også vært oppe og spist og vært på do, og det er et godt tegn.


Se så godt de sover...klarer dere å telle hvor mange det er?



Av kjønn, tror jeg foreløpig det er tre gutter og tre jenter, men jeg er ikke 100% sikker. En oppdrettervenn av meg var innom for å dobbeltsjekke, og hun sa det samme, så jeg håper vi har rett. Kjønnet er oftest lettest å se det første døgnet, og etter ei uke.
Det skal bli spennende å se hvilke farger og varianter det kommer, men det kan vi ikke se ennå. Her kan det bli litt av hvert, både brune og blå colourpointer, mitted, bicolours og mid high white-katter!
Ragdollkattunger blir nemlig født helt hvite, og først etter noen dager så begynner det å vises farge på ørene, og evt. på nesen om det er colourpointer i kullet. Forskjellen på blå og brun kan være vanskelig å se til å begynne med, så jeg kommer ikke til å legge ut fargene/ EMS-kodene på kattungene på hjemmesiden min før jeg er helt sikker.
Bilder av kattungene hver for seg blir lagt it på siden når de er ca 3-4 uker gamle, men det kan hende de som står på interesseliste hos meg får tilsendt bilder før;)

jeg var også på styremøte i RORAK i går (det var godt å få kommet seg ut av huset noen timer), og vi gikk gjennom og diskuterte forslagene som skal opp til NRR's GF i Drammen den 1 mars. Det skal bli spennende å se hvilke forslag som går igjennom, og det blir nok en stormfull generalforsamling med mange ulike meninger. Lykke til de som skal dit, og god tur- kjør forsiktig!

Silje


En stolt kattemor med bebisene sine i bakgrunnen;)

mandag 16. februar 2009

En koselig utstillingshelg er over.



Nå er jeg kommet meg til hektene igjen etter en veldig trivelig utstillingshelg i Bergen.

Diva ble badet onsdagen, da jeg fant ut at pelsen hennes trengte noen dager på å komme i perfekt kondisjon til utstillingen, og jeg fikk igjen låne føhneren til Solveig. Tusen takk!!
Det gikk mye bedre å bade og føne henne denne gangen, og hun stod faktisk stille i dusjen;)

Jeg skulle sitte på med Olav og Rune (Jatobas), og de kom og hentet oss fredags ettermiddag. Vi var litt smånervøse for føret på veien, i ogmed at det var bitende kaldt og snø, men bortsett fra å stå over en ferje på Bokn, så gikk turen veldig greit.
(Jada, mor, Rune kjørte veeeldig forsiktig, det må vi jo når vi har dyrebar last med oss!)

Vi kom oss vel frem, og jeg ble satt av der jeg skulle bo.
Jeg kom meg tidlig til sengs, noe som er greit når man skal på utstilling dagen etter, og hadde ikke problemer med å stå opp klokka 6 lørdags morgen;)

Vi fant lett frem til utstillingshallen, men veterinærsjekken tok veeeldig lang tid, så det var godt vi var tidlig ute. Jeg fikk hengt opp burpynten, som også var ny for anledningen, i rødt og sort med stjerner på. Den ble kjempefin, og passet perfekt!!
Diva syntes det var greit å være i buret, og la seg til med en gang.
Det er alltid like spennende å ha med seg en ny katt på utstilling, for man vet aldri helt hvordan den kommer til å reagere, men hun tok det hele med stormende ro.

Lørdagen skulle Diva ha Marie Westerlund som dommer, og hun fikk en helt fantastisk bedømming av henne. På bedømmingsseddelen skrev hun et stort hjerte med alt "supert" inni. Jeg kunne knapt nok ha fått en bedre bedømmelse. Marie lurte på hvorfor de ikke delte ut en valentinspris på valentinsdagen, så hun skrev likegjerne "Be my valentine" på dommerseddelen, og lurte på om hun kunne få ta henne med seg hjem:)
Hun nominerte henne, og dermed skulle hun være med i panelet og kjempe om Best in Show.
I panelet var det mange flotte katter, bla. ei nydelig Maine coon padde, Chyntia, fra (N) Kitiara, Linda Reiersens EC (N)Fodneheias Noomi, (som er Juniorwinner, DSM og årets katt i NRR 06, 07 og 08). Diva, Chyntia og Noomi fikk alle 2 stemmer hver av dommerne, og siden det ikke var noen skilledommere som kunne avgjøre resultatet, ble det foretatt loddtrekning. Det var Chyntia som gikk av med seieren. Gratulerer til eieren med BIS'en!!:)

På søndagen var Diva oppe hos Steven Jones, og også han nominerte henne.
Maine coonjenta ble desverre ikke nominert denne dagen (noe jeg syntes var veldig synd), og Diva møtte Noomi og 4 andre katter i panelet.
Spenningen var til å ta og føle på da dommerne så på kattene, og skulle stemme.
Diva fikk to stemmer, så fikk Noomi to, og så fikk Diva en til, og så...enda en stemme til Diva:D Jaaaaa!!! Diva ble Best in Show!!!
Så utrolig gøy det var!!!...og attpåtil når hun slår "årets katt":D




De andre RORAK-kattene gjorde det også bra, og det ble mange BIV'er, nomineringer og noen BIS'er:)
Jeg traff mange hyggelige mennesker i løpet av helgen, både folk som tilhører Bergensdistriktet, og andre folk jeg kjenner via Kattoteket, katteforumet vårt.
Utrolig koselig å treffe folk med samme interesser på denne måten.

Lørdagskvelden var vi ute og spiste på en Tex-Mex resturant på Zackariasbryggen, og også der var vi sammen med flere trivelige utstillere.
Jeg er vel det man kan kalle "ganske sosial" av meg, så jeg setter stor pris på at vi kan samle en gjeng og gå ut å spise sammen. Det er mye koseligere enn å spise alene!

Turen hjem gikk veldig greit, og vi klarte å time ferjene godt, slik at vi slapp å vente noe særlig. Vi var vel hjemme i ti tiden, og da var jeg helt pumpa.
Selv om det er veldig gøy, tar det på å være på katteutstilling en hel helg;)

Berta har kun en uke igjen til fødsel nå, og jeg ser hun synes det begynner å bli tungt. Hun ligger mye, og når hun går, vagger hun over gulvet og magen svinger fra side til side. jeg har kjøpt inn diverse ting som jeg skal ha klart til fødselen, bla. kladder (tisseunderlag, slike man bruker på sykehusene) til å ha i fødekassen.
De er veldig greie å dekke bunnen med, siden de suger til seg fuktighet, og de er lett utskiftbare under fødselen.
Jeg kjenner det litt i magen, for det er to år siden forrige kull nå, og jeg merker at man glemmer fort hvordan det var.
Jeg krysser fingrene for at dette går greit, og selv tror jeg det kommer 5-6 kattunger.

Denne uken blir også travel, med møter både på jobb og i katteklubben.
Tiden går så alt for fort, og jeg vet ikke hvor ukene blir av. Det var jo nettopp jul!!
Vi har også hatt snø her i Stavanger, som faktisk har ligget i nesten to uker:)
Jentene mine har vært ute i akebakken dagen lang og gått på ski, og bare kommet inn når de ville ha kakao, varme seg, eller ha noe annet å spise.
Minner meg om da jeg selv var liten. Deilig med snø, men nå regner den bort.

onsdag 4. februar 2009

Santi har blitt kastrat!!



I går, 03.02.09, ble Santi kastrat:)
Han er nå blitt far til 5 kull, og har et 6. kull i vente.
(2 katter fra tidligere kull går videre i avl, og muligens en av kattungene i Bertas kull, om noen av dem utmerker seg og har avlskvaliteter. Vi har en koselig familie som ønsker å være forverter, så vi håper at det blir noe bra her.)
Han har i det siste blitt veldig tynn og stresser endel, iogmed at han går sammen med fertile hunnkatter her. Pelsen hans har også blitt pistrete og stygg, og har ikke den kondisjonen han bruker å ha.
Vi har også et problem med ham og Lucky, vår huskatt, at de ikke tåler hverandre, og jeg har nå et håp om at det kan bedre seg etter at han er blitt kastrat.
Når en hannkatt blir slik som dette, synes jeg det er på tide med kastrering. Alle katter fortjener et godt liv, og det å måtte skille mine katter i forskjellige rom, enten fordi at de ikke er venner, eller fordi at hannkatten prøver å pare alt og alle, er ikke noe gøy.
Dette er noen av bakdelene med å ha en fertil hannkatt gående sammen med hunnkatter, men jeg er uansett positivt overrasket over at han har fungert fertil, uten å markere noe særlig i over to år. (Han blir 3 år gammel i april)



Operasjenen gikk iallefall helt fint, og han fikk en full helsesjekk utenom.
Ettersom han har gått raskt ned i vekt og har matt pels, blir man jo litt bekymret, men nå vet jeg at det ikke feiler gutten min noe somhelst:)
Matlysten hans er det iallefall ikke noe galt med, for det første han gjorde da han kom ut av reiseburet, var å slepe seg bort til matskåla, som stod på badet. Der åt han med bakbeina i spagat, og var litt av et syn:D
Han var også veldig flink til å gå på kassen sin.



Han fikk være på badet etter oppvåkningen, fordi at der er varmt, lunt og godt, og ingen høye ting han kunne falle ned fra og skade seg. Katter som har vært i narkose er ofte veldig "groggy" når de våkner og har ikke kontroll på kroppen sin. De kan skade seg stygt om de faller ned fra klorestativet sitt eller andre høyder, så tryggest er å la dem være et sted der de ikke kan skade seg.

han har fått smertestillende, Metacam, som han skal få i tre dager, men han er i fin form og det virker ikke som om han har vondt.

Santi skal nå få leve et godt liv som kastrat, og jeg håper at hormonene hans vil roe seg snart.



Nå ser vi frem til at kattungene skal bli født, og håper på at Santi vil ta seg like godt av sine små denne gangen som han gjorde på forrige kull:)
Vi hadde blitt advart mot å ha hannkatten i nærheten av de nyfødte, i tilfelle reaksjoner, men da vi tilfeldigvis glemte å lukke døra under fødselen, så hoppet han helt naturlig opp i senga vår, der fødekassen stod, og passet på både kattemor og kattunger. Vasket og trøstet, det hele var et veldig rørende syn:)
Santi var en helt naturlig del av kattungenes oppvekst, og han trivdes med det. Derfor skal han også få lov å bidra denne gangen, om han er villig til det.
Jeg veide Berta i dag, og hun har gått opp et helt kilo...Enda har hun 2,5 uker igjen av drektigheten, og hun er trill rund.
Her hjemme har hun fått et nytt kjælenavn, som passer henne godt:
"Tjukkeberta":D

søndag 1. februar 2009

En enorm utvikling.(Uke 6 av drektigheten)



Denne uka har vært en enorm utviklingsuke for Berta.


Forrige helg så vi at hun var blitt "rundere" i formene, men når vi ser på henne i dag, så er hun allerede blitt veldig stor. Det er vel ganske normalt at magen begynner å vokse når hun er 6 uker på vei, men når hun i tillegg har gått opp 800 g i vekt siden parring 20. desember, og allerede er større enn mitt forrige kulls mamma da hun var dagsventende, har jeg grunn til å tro at dette blir et stort kull.


Jeg sitter med litt blandede følelser for akkurat det, siden et ideelt antall kattunger for en førstegangsfødende kattemamma hadde vært en 3-4 kattunger, men også fordi at det er større fare for komplikasjoner under fødselen. Heldigvis har jeg god dialog med min veterinær, og jeg har også gode venner i klubben som jeg vet stiller opp om det skulle være noe;)


Nå nytter det ikke å ta noen sorger eller gleder på forhånd, vi får bare vente å se hva tiden bringer. Vi gleder oss iallefall til å få smått i hus igjen:D Det begynner å bli lenge siden sist nå!


Berta har iallefall funnet seg ny favorittplass, og det er oppi fruktskåla midt på stuebordet vårt:D


.




Det er ikke lenge til jeg reiser til Bergen på katteshow med Diva:)


jeg har aldri badet henne før, og siden hun har en enorm pels for øyeblikket, og i tillegg en uvant pels, er det lurt å ta et "prøvebad", for å "bli kjent" med pelsen og vite hvor lang tid pelsen tar for å bli perfekt for et show. Det nytter ikke å begynne å eksperimentere et par dager før utstillingen, da man risikerer å gjøre "feil" og må gjøre alt om igjen. Det blir bare stress.


Forrige søndag fikk jeg koselig besøk av Solveig, en perseroppdretter i klubben vår.

Hun hadde med seg sin superdupre "orkanføne" (en trinnløs pelsføhner) og skulle hjelpe meg litt med tørkingen av pelsen.

Med en slik pels som Diva har, så nytter det ikke med en vanlig hårføner, slik jeg har, for å få ut krøllene i pelsen, det må mye kraftigere saker til;)


Det gikk veldig greit å bade Diva. Jeg hadde forventet mer "armer og bein" men hun fant seg i å bli gnidd inn med diverse produkter og skyllet og tørket.

Resultatet ble fantastisk:D

En flott og "fløffy" pels, men best ble resultatet 3 dager etter badet, da hadde pelsen fått "lagt" seg og var slik jeg ville ha pelsen.

Jeg og Solveig satt også og koste oss med kaffe og nystekte boller, og hadde det riktig så trivelig.


Jeg må tydeligvis bake oftere, for bollene fikk bein å gå på da jentene mine også kom inn døra og skulle ha:)

Tusen takk for lånet av føhneren, Solveig. Resultatet blir virkelig bra med en slik føne, og pelsen blir mye fortere tørr!


Det er definitivt en ting som står høyt på ønskelista mi!



Ellers har jeg ligget strak ut med feber og halsbetennelse denne uka, og ikke fått gjort noe som helst annet enn å tittet litt på TV og skrevet noen mailer. Det er fælt når man er så slapp i kroppen at man ikke orker å gjøre noe somhelst, men er man syk, så må man prøve å ta det med ro. Heldigvis blir man fort frisk igjen med litt pencilin;) Jeg unner absolutt ingen å være sengeliggende. Eneste som er koselig med det er at alle kattene ligger tett ved din side og holder deg med selskap og strekker ut en trøstendes labb en gang i blant;)