lørdag 28. mars 2009

Så fort tiden går!!


Boom Bastic, brun colourpoint


Nå har kattungene passert 4 uker, og denne uken har vært en milepæl for kattungene.
Utrolig mye har hendt i kattungenes liv bare på bare noen dager!
Forrige uke satte jeg opp hvalpegården rundt kattungekassen, slik at kattungene nå kan gå fritt ut og inn av kassen sin.
Fra å vakle rundt på ustøe ben og virre rundt på måfå, har kattungene forvandlet seg til 6 små huliganer som henger på gjerdet i hvalpegården, og kaster seg rundt i vilter lek med hverandre, på jakt etter en hale eller et øre. Berta synes også tydeligvis at de er umulige, for hun har bitt av hvert eneste værhår på alle kattungene, slik at de ser helt rare ut *ler*
Dette gjør hun fordi at de skal holde seg på ett sted og ikke stikke av.

På tirsdag, da kattungene var 4 uker gamle, introduserte jeg mat til dem.

Maten besto av velling (melkefri barnemaisgrøt med vikingmelk), RC babycat-tørrfór og de nye posene med RC kitten- på hver sin tallerken.
Bella Donna og Bumble Bee åt umiddelbart av vårforet og vellingen, og da de hadde smakt litt på det, gikk de løs på vårfóret.
De andre har smakt litt etterhvert de også, men lille Baby Belle drikker fremdeles melk på flaske.

Bella Donna var også den første som skjønte tegninga med do-kassen, mens de andre bare smakte på Catsan-steinene, til matmors store fortvilelse;)
I dag har jeg også sett at Boom Bastic har gjort fra seg, og flink som han er, så graver han over etter seg også:)

Når det gjelder Bella Donna, så skulle jeg ønske at jeg kunne trylle...Det er henne vi har vurdert å beholde i oppdrettet vårt, og hun ser veldig lovende ut, både i kroppen og typen. Hun har en perfekt omvendt V i ansiktet sitt, fine bicolourmarkeringer og ingen flekker på bena sine. Nå i uken så vi at hun kommer til å få hvitt helt nederst på ørene sine, og kan dermed ikke stilles ut.
Det er jo sååå typisk, iallefall siden familien som evt. skal ha henne som fórkatt har interesse for utstilling. Vi får se hva det blir til...om hun selges som kosekatt, eller om vi velger å beholde henne. Selv om hun har hvitt på ørene sine, kan hun fortsatt brukes i avl og gi fine avkom, men helst skulle jeg ønske hun var "rett" markert også;)


Mandags kveld hendte det noe som ikke var fullt så gøy.

Lille Baby Belle, som har vært pigg og frisk siden vi avsluttet antibiotikakuren for 2,5 uker siden, ble plutselig dårlig. Hun lå helt stilleog ble slappere og slappere.

Jeg målte temperaturen på henne, men hun hadde ikke feber. Matlyst hadde hun iallefall ikke!Jeg kokte opp sukkervann til henne, slik at hun skulle få i seg noe, men det hjalp ikke noe særlig det heller.
Jeg ga henne for sikkerhetsskyld en dråpe Imacillin (antibiotika) og vi så natten an.
Tirsdags morgen var hun blitt enda dårligere, og vi dro inn til dyreklinikken med henne. Vi ble godt tatt imot av Håvard og Vibeke, som er våre faste veterinærer.
Vi prøvde å røntgenfotografere henne, men bildene ble uklare, så de ville ha henne inn til observasjon resten av dagen. Hun ble lagt i kuvøse med oksygentilførsel, og nye bilder ble tatt.

Ettermiddagen sneglet seg avgårde, og endelig- utpå kvelden, fikk jeg telefon om at jeg kunne hente henne hjem. De kunne konstatere at hun hadde pådratt seg ny lungebetennelse, og at vi måtte gi henne en ny 2 ukers antibiotika-kúr. Bortsett fra at lungebetennelse kan være veldig alvorlig, ble jeg nesten glad da jeg fikk vite resultatet, for det er noe som forhåpentligvis går an å behandle! Jeg var slett ikke sikker på at jeg ville få henne med meg hjem da jeg leverte henne inn om morgenen, så dårlig var hun, stakkars liten.

Godt at jeg fikk startet antibiotikabehandlingen så tidlig, iallefall!

Tirsdags kveld hadde hun iallefall fått tilbake matlysten, og drakk en god del.
Onsdags morgen var hun mye piggere, og i dag løper hun rundt sammen med de andre, så hun er på bedringens vei.

Det er utrolig hvor fort det kan gå med de små- fra å løpe rundt i det ene øyeblikket, til å være helt slapp, og siden være pigg igjen.


Det er veldig viktig at de små får veterinærbehandling fort! Aldri utsett behandlingen til så små kattunger. Det er bedre å kontakte veterinær en gang for mye enn en gang for lite.



Baby Belle, brun bicolour

søndag 15. mars 2009

Se de første bildene av kattungene!

I dag er kattungene våre 19 dager gamle, og vokser så det knaker!
De har alle åpnet sine øyne, og titter utforskende og nyskjerrige ut på alt det nye som finnes utenfor kattungekassen.

Berta vil fremdeles ha kattungene sine i stua, men vi måtte finne frem en større kasse til dem, for det begynte å bli trangt om plassen i reiseburet vi brukte til å begynne med. Kattungene klarte å kravle seg over kanten på buret og Berta ble litt stresset av det, men så snart vi fant frem et Atlas car- bur, så roet hun seg.
Det er nok ikke lenge til vi kan sette opp hvalpegården, slik at de kan få farte rundt av seg selv.

Jentene mine synes det er kjempegøy å ha små kattunger i hus, og jeg tror nok at dette kullet kommer til å bli veldig godt sosialisert helt fra starten av;)
Kattungene synes det er helt greit å bli dullet med, og de elsker å rulle rundt på ryggen og bli klødd på magen.

Fargene og tegningene på kattungene er også kommet godt til syne, og jeg må si at jeg er veldig fornøyd. Bortsett fra lille Baby Belle, som blir feiltegnet, og som har en helt annen kroppsbygning enn de andre, så ser dette ut til å bli et veldig jevnt kull med fine markeringer, som fint holder til utstilling. Hverken Bacchus, den blå mittedgutten eller Bella Donna, den blå bicolourjenta, ser ut til å få noen flekker på steder de ikke skal ha :) Det gjenstår å se om Bacchus' strime under buken er fin, og om det kommer til å dukke opp hvitt nedenfor ørene på Bella Donna, men dette kan ta tid. Kattungene er gode og runde i hodene sine, og ser ut som små deilige isbjørner.

Vi har hatt besøk av en veldig trivelig familie som kunne tenke seg å bli forverter for en av kattungene, og om Bella Donna fortsetter med å utvikle seg bra, blir det henne vi beholder i oppdrettet. Jeg liker veldig godt uttrykket hennes, og så har hun en god og kraftig benstamme i tillegg til å være nest størst i kullet. Som svenskene sier : "Vi holder tummorna för henne!";)

Lille Baby Belle går det fremover med:) Hun øker jevnt i vekt, med samme daglige vektøkning som de andre, selv om hun fremdeles henger litt etter totalt sett.
Hun ser annerledes ut enn de andre, og har en spinklere kroppsbygning, men er til gjengjeld utrolig søt! Hun ser ut til å få en veldig god pelskvalitet, men hun er feiltegnet- dvs at hun har hvitt på ørene sine, og så får hun farget hake, noe som gjør at hun ikke kan stilles ut. Jeg håndmater henne fremdeles, men hun drikker også litt av Berta. Etter at hun har fått mat, ruller hun seg rundt på ryggen og skal bli klødd på magen, og maler høyt. En riktig kosepus! Hun blir nok en perfekt kosekatt for rett familie.

Jeg er også godt fornøyd med vekten på kattungene mine, og slik ser vektkurven ut i dag, 19 dager gamle:

15.03.2009 Vekt

1. Boom Bastic RAGn 396g
2. Bella Donna RAGa03 400g
3. Baltazar RAGa 372g
4. Bumble Bee RAGa 408g
5. Bacchus RAGa04 360g
6. Baby Belle RAGn 03 286g


Her kommer litt bilder av kattungene, to uker gamle:


Boom Bastic RAGn, brun colourpoint gutt



Bella Donna RAGa03, blå bicolour jente




Baltazar RAGa, blå colourpoint gutt




Bumble Bee RAGa, blå colourpointgutt




Bacchus RAGa04, blå mitted gutt



Baby Belle RAGn03, brun bicolour ragdoll (mid high white)



Slik det ligger an i dag, har jeg interessenter på alle katttungene mine, altså folk som har stått på interesseliste en god stund før kullet ble født.
Før jeg kommer til å ta noen avgjørelser på hvilken kattunge som skal flytte til hvilken familie, ønsker jeg å se hvordan kattungene utvikler seg, både i personlighet og i type, da det er noen som ønsker utstillingskatt, og andre kun kosekatt. Jeg synes det er utrolig viktig å finne rett hjem til rett kattunge, og derfor venter jeg til kattungene er ca 6 uker gamle før jeg bestemmer meg.
Det ser ut til at alle kattungene kommer til å flytte til familier som bor her i nærheten, bortsett fra at en av guttene skal flytte til Oslo til familien som kjøpte Alessi av meg for 2 år siden. Alessi døde desverre i en tragisk ulykke i høst, og derfor tilbyr jeg familien å få førstevalget på hannkatt fra dette kullet. Jeg håper at denne gutten kan bli like snill og kosete og familiekjær som Alessi var.

Jeg skal prøve å ta bilder en gang i uken og legge ut, men jeg kan ikke love noe 100%.
Tiden fremover kommer til å bli travel for meg, da jeg nettopp har fått meg ny jobb. Jeg er blitt tilbudt en fast full stilling på Con Calore zoo ved IKEA-senteret her i Stavanger, og jeg gleder meg til å begynne. Jeg tror dette er det rette for meg, og at jeg vil trives i jobben. Jeg kommer vel til å jobbe dobbelt nå til å begynne med, siden jeg har oppsigelsestid i barnehagen jeg jobber i nå- det blir nok travelt, men alt går jo for en stund iallefall:) Det blir nok trist å forlate barnehagen, der jeg har jobbet i 5 år, men jeg er sikker på at de kommer til å finne en flink person som kan overta etter meg.

Min katteklubb RORAK, skal også arrangere utstilling i påsken, i Frøyhallen på Kverneland, så det er mye å gjøre der med tanke på planlegging og forberedning siden jeg sitter både i styret og er med i utstillingskomiteen, men det er jo kjempegøy med utstilling!
Jeg anbefaler dere til å komme dit ut for å se hvis dere er hjemme i påsken og bor her i nærheten.
Utstillingen er åpen for publikum fra kl 10-16 tror jeg, og det blir mye fint å se på!

Ha en riktig fin uke alle sammen!

:) Silje

søndag 1. mars 2009

Kritiske døgn for lille Baby Belle


Baby Belle sover godt

I forrige innlegg skrev jeg om den minste kattungen i kullet som ble født livløs, men som jeg klarte å få liv i igjen ved å fjerne fosterhinna, slynge og massere med en myk klut i 15 min.

Hun var synlig svakere enn de andre 5 kattungene som diet Berta med en gang, og hadde problemer med å die, slik at jeg måtte tilleggsmate henne. Hun gikk også ned 10 g i vekt, noe som er mye for en så liten kropp, men heldigvis hadde hun en grei fødselsvekt i utgangspunktet på 92 g.

Onsdags kveld hørte jeg det surklet i brystet hennes (det var ennå fostervann i lungene hennes), hun var veldig slapp og pustet tungt.

Jeg fikk besøk av noen katte-venninner, og vi bestemte oss for å kjøre avgårde til veterinæren med henne, da vi så hun ikke ville klare seg gjennom natten om vi ikke gjorde det.

Veterinæren konstaterte også fostervann i lungene, og hun var veldig dehydrert, stakkars. Han ga henne saltvannsinnsprøytning i nakken, for å gi henne væsketilførsel, og han ga henne Imacilin (antibiotika). dette skulle hun få en dråpe av hver morgen og hver kveld, og jeg skulle fortsette å håndmate henne hver 2. time døgnet rundt med KMR melkeerstatning for kattunger.
Veterinæren sa at jeg ikke måtte ha for store forhåpninger med at hun skulle overleve, og at de første døgnene var veldig kritiske, men jeg lovte meg selv at jeg skulle gjøre alt som stod i min makt for å hjelpe henne.

Ettersom situasjonen var slik den var, så bestemte vi for å gi henne et navn- det var liksom litt bedre å holde håpet oppe når man kunne si navnet hennes og ikke bare " den lille".

Hennes navn ble Baby Belle, som betyr " den lille nydelige"-

Jeg ga henne 2.ml KMR hver andre time, og veide henne før og etter mating. Vekten stod vel mer eller mindre stille det første døgnet, men hun gikk ikke ned, og det var jo et positivt tegn. Jeg la også bort de andre kattungene, slik at hun skulle få die Berta og få i seg viktige dråper med morsmelk i tillegg til melkeerstatningen.

Natt til fredag begynte hun sakte og sikkert å gå opp i vekt, og hun virket piggere og piggere.

Fredags ettermiddag hadde hun tatt igjen sin fødselsvekt på 92 g, og vekten fortsatte å stige i løpet av kvelden, sammen med håpet for at hun skulle overleve. Hun hadde også livsgnist og var aktiv når hun ikke sov.

Jeg la samtidig ut en tråd på ragdollforumet, hvor jeg ba om råd og tips angående støttemating, i håpet om at andre som hadde flasket opp kattunger ville komme med sine råd til meg.

Jeg er veldig takknemlig for den responsen jeg fikk der, og det var også noen som tok kontakt med meg privat på mail, bla. Ing-Marie (S* Wermdø's) som også nettopp har hatt et kull som behøvde støttemating og amme.

Jeg har også fått utrolig mange gode råd av min venn Line (N* Sevan MCO), jeg kan ikke få takket deg nok, Line- du har vært og er en utrolig støtte for meg!

Tusen,tusen takk for god støtte alle sammen som har bidratt med hjelp!

I skrivende stund, søndags kveld, har baby Belle gått opp til 118 gram, og ting ser mye lysere ut.

Jeg økte også melkedosen hennes fredag til 4 ml. hver 2 time, noe som hadde positiv innvirkning både på metthet og på vekten hennes. Hun dier fremdeles litt av Berta når jeg tar bort de andre kattungene, men Berta blir stresset når de skriker, og reiser seg.

Jeg skal prøve å ta to-tre av de andre katttungene inn i et annet rom, slik at Baby belle slipper å kjempe sånn om puppen, og at hun skal lære hvordan hun raskt kan finne den.

Jeg er utrolig heldig med at jeg har hatt fri fra jobb denne uken (vinterferie), og har hatt mulighet for å være tilgjengelig for Berta og kattungene døgnet rundt, men jeg kjenner at det å få så lite søvn tærer enormt på kroppen min og på humøret. Det går dessuten ut over hele familien, og er ikke noen ønskelig situasjon. Men jeg kjenner et enormt behov for å hjelpe lille Baby Belle, som har satt sine spor i mitt hjerte, og jeg gir ikke opp. Sove kan jeg gjøre siden.

I morgen, mandag, begynner jeg på jobb igjen, men heldigvis har min mann senvakt på jobben denne uken, og kan bidra med mating til jeg kommer hjem fra jobb. Vi krysser alle fingrene for at dette skal gå bra, og vi er glade for at det kun er denne ene som trenger støttemating og ikke flere.

Det går bare greit med de andre kattungene i kullet. De veier nå, ved 5 dagers alder mellom 192-212g, noe jeg synes er helt greie vekter- de er noen kraftige plugger alle sammen. To av kattene i kullet blir bicolour og de andre fire blir enten mitted eller colourpoint, men jeg kan ennå ikke helt se forskjell på blått og brunt.Når det gjelder kjønnet på kattungene, så har jeg tidligere sagt at det er tre gutter og tre jenter. Jeg er nå i tvil på den ene jenta, da hun ipå dette tidspunktet ser mer ut som en gutt, men tiden får vise.Det har jo vært en "gutteboom" hos andre oppdrettere i år, så jeg skal ikke se bortifra at også dette kullet kan ha en overvekt av gutter;)



En av colourpointguttene



Jeg synes det er viktig å sette fokus på at slike ting som dette kan skje, siden dette er en av ulempene med å være oppdretter. Mange tror at det bare er å sette kull på katten sin og kose seg med kattungene, men det krever faktisk mye tid, penger, tålmodighet og styrke til å klare dette. Jeg har hatt endel motgang i min korte tid som oppdretter, bla opplevd spontanabort, det å måtte kastrere en avlskatt pga. livmorbetennelse, jeg måtte kastrere min fórkatt, da hun ikke utviklet seg slik jeg håpet på, vente på løpetider som ikke kommer osv.
Å være oppdretter er ingen dans på roser, men det er et ordtak som sier " av motgang blir man sterk", og det tror jeg det ligger mye i.

På en måte er jeg takknemlig for at ikke alt har gått min vei, for jeg har lært meg utrolig mye om det å være oppdretter og om ragdollkatten og katter generelt, ved å ha kontakt med andre oppdrettere, stille ut, lese og lære. Dette er vel ting som nesten bør være obligatoriske før man setter igang med å avle på katter- iallefall det å kunne standarden på sin egen katterase.

Desverre ser jeg også at det er noen ragdolloppdrettere her i Norge som avler på ragdoller som ikke burde ha gått i avl, som kanskje ikke tar testing seriøst, og som ikke tenker på rasens beste når de avler. Jeg har mer enn en gang vært sjokkert når jeg har sett gjennom salgsannonsene på finn.no og har sett hva som noen ganger selges til avl og utstilling. Det ødelegger veldig mye for de som ønsker å drive seriøs ragdollavl, så tenk deg gjerne om flere ganger før du vurderer å kjøpe avlskatt. Spontankjøp er ingen god idé. Noen oppdrettere står kanskje på venteliste i flere år for å finne den rette katten.

Nå tok jeg kanskje litt av med skrivinga mi her, og jeg vil ikke fremstå som en "bedreviter", men som skrevet tidligere, så synes jeg det er viktig at slike ting settes fokus på, og at folk tenker seg 3 ganger om før de bestemmer seg for å bli oppdrettere.

Jeg anbefaler folk å lese dagboken til Solveig Damsgård (N* Diadems), en flott dame som har hatt mye å si for ragdollavlen her i Norge. Hun skriver mye interessant som går på "type" og "look", og i tillegg illustrerer hun dette med bilder. Alle og enhver- nybegynner eller viderekommen- tror jeg har noe å lære av denne damen.

Jeg skulle også ønske at det ble arrangert ragdollseminar her i Norge, som det som Christine Landin (S*Krickelins) og Åsa Hammarlund (S*Heros) i Sverige holder. Jeg tror det hadde blitt stor oppslutning med lærevillige ragdollentusiaster- både nybegynnere og viderekomne. I Sverige har disse seminarene vært meget vellykkede, da det blir satt fokus på hva man behøver å jobbe med når det gjelder ragdollrasen, og det blir oppfordret til diskusjon mellom deltakerene og mm.

Nå må jeg nesten slutte av her, før innlegget blir langt som en bok, men jeg synes det er godt å endelig fått skrevet ned noe av det jeg går og bærer på inni meg, og som jeg brenner for.

Jeg vil også gjerne benytte sjangsen til å ønske alle som skal på den internasjonale ragdollutstillingen i Nyköping neste helg lykke til!!! Måtte de beste vinne!!

Dette blir nok en uforglemmelig utsilling med over 200 påmeldte ragdolls, og jeg kommer til å sitte klistret foran dataskjermen for å vente på resultater- jeg vet det er mangen kjente som skal stille ut sine ragdolls her.

Jeg hadde meldt på Diva, men kan desverre ikke reise pga at situasjonen er slik den er, som sikkert er veldig forståelig. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg så gjerne ha deltatt både på utstillingen og på seminaret Susan Little skal holde dagen etter.


- Hilsen en trøtt Silje.


Baby Belle