Kritiske døgn for lille Baby Belle

Baby Belle sover godt

I forrige innlegg skrev jeg om den minste kattungen i kullet som ble født livløs, men som jeg klarte å få liv i igjen ved å fjerne fosterhinna, slynge og massere med en myk klut i 15 min.

Hun var synlig svakere enn de andre 5 kattungene som diet Berta med en gang, og hadde problemer med å die, slik at jeg måtte tilleggsmate henne. Hun gikk også ned 10 g i vekt, noe som er mye for en så liten kropp, men heldigvis hadde hun en grei fødselsvekt i utgangspunktet på 92 g.

Onsdags kveld hørte jeg det surklet i brystet hennes (det var ennå fostervann i lungene hennes), hun var veldig slapp og pustet tungt.

Jeg fikk besøk av noen katte-venninner, og vi bestemte oss for å kjøre avgårde til veterinæren med henne, da vi så hun ikke ville klare seg gjennom natten om vi ikke gjorde det.

Veterinæren konstaterte også fostervann i lungene, og hun var veldig dehydrert, stakkars. Han ga henne saltvannsinnsprøytning i nakken, for å gi henne væsketilførsel, og han ga henne Imacilin (antibiotika). dette skulle hun få en dråpe av hver morgen og hver kveld, og jeg skulle fortsette å håndmate henne hver 2. time døgnet rundt med KMR melkeerstatning for kattunger.
Veterinæren sa at jeg ikke måtte ha for store forhåpninger med at hun skulle overleve, og at de første døgnene var veldig kritiske, men jeg lovte meg selv at jeg skulle gjøre alt som stod i min makt for å hjelpe henne.

Ettersom situasjonen var slik den var, så bestemte vi for å gi henne et navn- det var liksom litt bedre å holde håpet oppe når man kunne si navnet hennes og ikke bare " den lille".

Hennes navn ble Baby Belle, som betyr " den lille nydelige"-

Jeg ga henne 2.ml KMR hver andre time, og veide henne før og etter mating. Vekten stod vel mer eller mindre stille det første døgnet, men hun gikk ikke ned, og det var jo et positivt tegn. Jeg la også bort de andre kattungene, slik at hun skulle få die Berta og få i seg viktige dråper med morsmelk i tillegg til melkeerstatningen.

Natt til fredag begynte hun sakte og sikkert å gå opp i vekt, og hun virket piggere og piggere.

Fredags ettermiddag hadde hun tatt igjen sin fødselsvekt på 92 g, og vekten fortsatte å stige i løpet av kvelden, sammen med håpet for at hun skulle overleve. Hun hadde også livsgnist og var aktiv når hun ikke sov.

Jeg la samtidig ut en tråd på ragdollforumet, hvor jeg ba om råd og tips angående støttemating, i håpet om at andre som hadde flasket opp kattunger ville komme med sine råd til meg.

Jeg er veldig takknemlig for den responsen jeg fikk der, og det var også noen som tok kontakt med meg privat på mail, bla. Ing-Marie (S* Wermdø's) som også nettopp har hatt et kull som behøvde støttemating og amme.

Jeg har også fått utrolig mange gode råd av min venn Line (N* Sevan MCO), jeg kan ikke få takket deg nok, Line- du har vært og er en utrolig støtte for meg!

Tusen,tusen takk for god støtte alle sammen som har bidratt med hjelp!

I skrivende stund, søndags kveld, har baby Belle gått opp til 118 gram, og ting ser mye lysere ut.

Jeg økte også melkedosen hennes fredag til 4 ml. hver 2 time, noe som hadde positiv innvirkning både på metthet og på vekten hennes. Hun dier fremdeles litt av Berta når jeg tar bort de andre kattungene, men Berta blir stresset når de skriker, og reiser seg.

Jeg skal prøve å ta to-tre av de andre katttungene inn i et annet rom, slik at Baby belle slipper å kjempe sånn om puppen, og at hun skal lære hvordan hun raskt kan finne den.

Jeg er utrolig heldig med at jeg har hatt fri fra jobb denne uken (vinterferie), og har hatt mulighet for å være tilgjengelig for Berta og kattungene døgnet rundt, men jeg kjenner at det å få så lite søvn tærer enormt på kroppen min og på humøret. Det går dessuten ut over hele familien, og er ikke noen ønskelig situasjon. Men jeg kjenner et enormt behov for å hjelpe lille Baby Belle, som har satt sine spor i mitt hjerte, og jeg gir ikke opp. Sove kan jeg gjøre siden.

I morgen, mandag, begynner jeg på jobb igjen, men heldigvis har min mann senvakt på jobben denne uken, og kan bidra med mating til jeg kommer hjem fra jobb. Vi krysser alle fingrene for at dette skal gå bra, og vi er glade for at det kun er denne ene som trenger støttemating og ikke flere.

Det går bare greit med de andre kattungene i kullet. De veier nå, ved 5 dagers alder mellom 192-212g, noe jeg synes er helt greie vekter- de er noen kraftige plugger alle sammen. To av kattene i kullet blir bicolour og de andre fire blir enten mitted eller colourpoint, men jeg kan ennå ikke helt se forskjell på blått og brunt.Når det gjelder kjønnet på kattungene, så har jeg tidligere sagt at det er tre gutter og tre jenter. Jeg er nå i tvil på den ene jenta, da hun ipå dette tidspunktet ser mer ut som en gutt, men tiden får vise.Det har jo vært en "gutteboom" hos andre oppdrettere i år, så jeg skal ikke se bortifra at også dette kullet kan ha en overvekt av gutter;)



En av colourpointguttene



Jeg synes det er viktig å sette fokus på at slike ting som dette kan skje, siden dette er en av ulempene med å være oppdretter. Mange tror at det bare er å sette kull på katten sin og kose seg med kattungene, men det krever faktisk mye tid, penger, tålmodighet og styrke til å klare dette. Jeg har hatt endel motgang i min korte tid som oppdretter, bla opplevd spontanabort, det å måtte kastrere en avlskatt pga. livmorbetennelse, jeg måtte kastrere min fórkatt, da hun ikke utviklet seg slik jeg håpet på, vente på løpetider som ikke kommer osv.
Å være oppdretter er ingen dans på roser, men det er et ordtak som sier " av motgang blir man sterk", og det tror jeg det ligger mye i.

På en måte er jeg takknemlig for at ikke alt har gått min vei, for jeg har lært meg utrolig mye om det å være oppdretter og om ragdollkatten og katter generelt, ved å ha kontakt med andre oppdrettere, stille ut, lese og lære. Dette er vel ting som nesten bør være obligatoriske før man setter igang med å avle på katter- iallefall det å kunne standarden på sin egen katterase.

Desverre ser jeg også at det er noen ragdolloppdrettere her i Norge som avler på ragdoller som ikke burde ha gått i avl, som kanskje ikke tar testing seriøst, og som ikke tenker på rasens beste når de avler. Jeg har mer enn en gang vært sjokkert når jeg har sett gjennom salgsannonsene på finn.no og har sett hva som noen ganger selges til avl og utstilling. Det ødelegger veldig mye for de som ønsker å drive seriøs ragdollavl, så tenk deg gjerne om flere ganger før du vurderer å kjøpe avlskatt. Spontankjøp er ingen god idé. Noen oppdrettere står kanskje på venteliste i flere år for å finne den rette katten.

Nå tok jeg kanskje litt av med skrivinga mi her, og jeg vil ikke fremstå som en "bedreviter", men som skrevet tidligere, så synes jeg det er viktig at slike ting settes fokus på, og at folk tenker seg 3 ganger om før de bestemmer seg for å bli oppdrettere.

Jeg anbefaler folk å lese dagboken til Solveig Damsgård (N* Diadems), en flott dame som har hatt mye å si for ragdollavlen her i Norge. Hun skriver mye interessant som går på "type" og "look", og i tillegg illustrerer hun dette med bilder. Alle og enhver- nybegynner eller viderekommen- tror jeg har noe å lære av denne damen.

Jeg skulle også ønske at det ble arrangert ragdollseminar her i Norge, som det som Christine Landin (S*Krickelins) og Åsa Hammarlund (S*Heros) i Sverige holder. Jeg tror det hadde blitt stor oppslutning med lærevillige ragdollentusiaster- både nybegynnere og viderekomne. I Sverige har disse seminarene vært meget vellykkede, da det blir satt fokus på hva man behøver å jobbe med når det gjelder ragdollrasen, og det blir oppfordret til diskusjon mellom deltakerene og mm.

Nå må jeg nesten slutte av her, før innlegget blir langt som en bok, men jeg synes det er godt å endelig fått skrevet ned noe av det jeg går og bærer på inni meg, og som jeg brenner for.

Jeg vil også gjerne benytte sjangsen til å ønske alle som skal på den internasjonale ragdollutstillingen i Nyköping neste helg lykke til!!! Måtte de beste vinne!!

Dette blir nok en uforglemmelig utsilling med over 200 påmeldte ragdolls, og jeg kommer til å sitte klistret foran dataskjermen for å vente på resultater- jeg vet det er mangen kjente som skal stille ut sine ragdolls her.

Jeg hadde meldt på Diva, men kan desverre ikke reise pga at situasjonen er slik den er, som sikkert er veldig forståelig. Hadde det vært opp til meg, så skulle jeg så gjerne ha deltatt både på utstillingen og på seminaret Susan Little skal holde dagen etter.


- Hilsen en trøtt Silje.

Baby Belle